En tur på geita

Klatrefelt.no 11/07/2016

Det nærmet seg midnatt da vi parkerte ved kirkegården, det var midnattssol, så mørket stresset oss ikke. I det vi begynte på anmarsjen traff vi på en liten blek gutt. Han såg på oss med undrende øyne – hva skal dere? Vi forklarte og pekte og øynene endret seg fra undrende til mer bekymret – det blir en rar tur, sa han, og løp av gårde. Vi burde snudd allerede da.

Vi vendte nesa oppover. Anmarsjen er bratt men ikke så alt for lang, vi fulgte stien oppover et godt stykke før vi krysset til høyre mot geita. Den siste biten var ekstra bratt. Allerede før vi begynte klatringen var utsikten et skue. Vi hadde før vi reiste bestemt oss for å gå ruta opp i bakkant av pilaren, en lett og trivelig klatretur.

Klyvingen gikk radig og greit på gode tak og sikringer. Om ikke så alt for lenge var vi på toppen av det ene hornet og hadde Svolvær for våre føtter. Det var da vi såg de mørke skyene sige inn. Det begynte ikke pøse ned, men akkurat nok til at fjellet ble våt og sleipt. Tross dette så skulle jeg hoppe, en liten skur skulle ikke frarøve meg det pittoreske spranget over til det andre hornet.

Vi rigget oss til, jeg sto nervøs, litt anspent og vugget frem og til bake, skulle hoppe hver gang, men trakk meg like ofte. I et sekunds intellektuelt fravær hoppet jeg. Dette skulle gå bra! Jeg landet litt bakpå hælen på det andre hornet, steinen var som smurt med Lano og beina forsvant under meg. Jeg landet rett på stumpen, i en sky av kalk fikk jeg spredd armer og bein i alle retninger, febrilsk i leting etter noe å holde meg i. Kalkskyen la seg, og der låg jeg, i stjerne-positur, “trykt” på det andre hornet.

Med litt nervøs latter fikk vi rappelert oss ned til trygg grunn. Med Svolvær i et dust midnattslys og svak yr begynte vi turen ned igjen.

Hvem var denne bleke gutten og hvor kom han fra? Og hvorfor hadde han ikke gått rett til sengs etter barne-TV? Ikke vet jeg, men ønsker du å klatre geita? Gjør det på dagtid i godt vær.

Er du i Svolvær med lit tid til overs kan jeg absolutt anbefale denne turen. Kanskje ikke den beste klatringen jeg har gjort (været satt til side) men utsikten og den eksponerte klatringen gjør turen så absolutt vært det!

Anbefales ***

Les mer om klatringen på Svolværgeita her

 

About the Author

Comment

  • Jarl Rasmussen
    25. May 2017 at 00:41

    Utrolig morsomt skrevet 🙂 Fikk lyst til å besøke Geita selv!


Legg igjen en kommentar